Laget Jeg hadde store forventninger til årets lag, av tre grunner: Mye bra resultater av treninga, fint sosialt miljø, og passe antall deltakere (totalt 20). Og det viste seg på Styrkeprøven at laget fungerte nesten bedre enn man kunne drømme om.
Jan fungerte supert som assisterende lagleder og overtok pent etter hvert som jeg ble for sliten til å gjøre jobben. Som lagleder fikk jeg mye positiv tilbakemelding og er veldig glade for det. Takk for godt samarbeid til alle! Alle var med på å dra hele veien, og alle var med på å holde motet og humøret oppe. Følgebilene Vi hadde tre følgebiler, men opplegget var å unngå avhengighet til disse under normale forhold. Som vi skal se nedenfor oppsto det en situasjon der følgebil ble til avgjørende hjelp. De som var i følgebil gjorde en strålende jobb med å oppmuntre og støtte laget hele veien. Tusen takk! Når noe går helt galt Helt øverst i Drivdalen, i de bratteste bakkene like før Drivstua, ble en på laget liggende i veikanten med store smerter i brystet. Vi ringte først til følgebil, så 113 og deretter til redningshelikopter. Det siste fordi legen på laget mente at det kunne være hjerteinfarkt, og da begynner ting å haste. Følgebil, sykebil og helikopter kom i denne rekkefølgen. Veien ble delvis sperret og laget tok jobben med å dirigere trafikken, med prioritet for en stri strøm av syklister. Legene fant ut at dette kunne være infarkt og pasienten ble sendt med helikopteret til Lillehammer sykehus. Den ene av følgebilene med to personer kjørte direkte til Lillehammer sykehus for å følge opp der.
Det blir dramatisk når en på laget må hentes ut med helikopter, men alle taklet det bra og hjalp til med å sørge for at vi fikk håndtert en vanskelig situasjon riktig. Men det er ikke helt lett å fortsette løpet etter slikt. Da laget kom til matstasjonen på Lillehammer var meldingen fra følgebilen til pasienten at det antakelig var et hjerteinfarkt og han var under behandling for dette. Men etter at vi kom til Oslo fikk vi ut på søndag vite at det var hjertekrampe, ikke infarkt, og at pasienten alt var utskrevet fra sykehuset. Tirsdag syklet han til og fra jobb i Oslo – imponerende. Tekniske utfordringer Minimalt – en punktering på første etappe, senere noen kjedekast. Ett bakhjul fikk 4 nye eiker på Oppdal – nesten uten tap av tid. Hang alle med? En ble syk med mageproblemer og oppkast før Lillehammer. Uten evne til å holde mat og drikke i magen er det vanskelig å fullføre Styrkeprøven. Han valgte derfor å sykle videre i eget tempo fra Lillehammer, og kom til mål – imponerende.
At jeg måtte ha hjelp av fire sterke karer for å komme opp de siste bakkene føltes først litt pinlig, men jeg fant fort ut at det var et fint utslag av god lagånd. Takk for hjelpen! Det var godt at jeg på den måten kunne komme i mål sammen med laget. Damepokalen Rye vant damepokalen i Styrkeprøven 2003! Det kreves at 5 damer fra samme klubb fullfører, og til sammen har beste tid. I 2001 og 2002 var det ingen klubber som greide å få 5 damer i mål.
Ann og Eva fikk æren av å vinne pokalen for Rye sammen med tre damer fra lagene 15 og 17. Gratulerer! Vi hadde 6 damer på laget som kom samlet til mål. Men Torill, Randi og Trude står oppført på andre klubber enn Rye hos arrangøren og ble derfor ikke med på vinnerlaget. Det er noe å tenke på til neste gang! Sigrid er oppført på Rye, men ble ikke med på vinnerlaget fordi hun ved en feil er ført opp i herreklassen! Av hensyn til historiebøkene bør vi antakelig gjøre noe for å rette på dette.
Som ventet viste det seg at de 6 damene på laget var blant de sterkeste helt fram til mål. Det er dessverre fortsatt slik at Styrkeprøven i stor grad er litt av en guttegreie, så det er godt å få bekreftet enda en gang at jenter tåler ekstreme fysiske og psykiske belastninger – samtidig som de bidrar til et bedre sosialt miljø totalt. Alt i alt Med 18 av 20 samlet i mål på 22:52 var det stor stemning, jubel og noen gledestårer i målområdet – selv om én mann lå igjen på Lillehammer sykehus, og én slet seg i mål på egenhånd 4 timer etter laget. At vi tapte en time øverst i Drivdalen var helt glemt. I dagene etter Styrkeprøven har det gått en strøm av e-post som bekrefter at alle er strålende fornøyd med turen, resultatet og lagarbeidet – ikke minst de sosiale aspektene. Mange har alt begynt å glede seg til neste Styrkeprøve. Arrangøren Kvaliteten på Styrkeprøven som arrangement er etter min mening ikke tilfredsstillende. Meninger om av hva som er galt og forslag til forbedringer hører ikke hjemme her. Men noe må gjøres om Styrkeprøven skal unngå å dø ut helt. Jeg bidrar gjerne til å gjenopprette Styrkeprøven som en ”folkefest”. Torstein Skard |
|
|
 |
|
Klikk på bildet for større format! |
|
Personene på bildet er, fra venstre mot høyre: Jentene: Torill, Randi, Eva, Ann Elisabeth, Sigrid, Thrude. Gutta: Kurt, Tor, Eivind, Martin, Erik, Øivind, Hans, Jan Erik J., Thomas, Torstein, Jan Erik R.-K., Pål. Fravær: Tore, Geir. |