Klikk på bildet for større format!

Kart over ruta til Flanderen rundt. Øverste del av bildet viser høydeprofilen til rittet. De første 130 km er helt flate, men så kommer det 18 hellinger med opp til 22 prosent stigning.

	Klikk på bildet for større format! Lars Åge på museet for Ronde van Vlaanderen. Sykkelen rister som på brostein når man tråkker pedalene rundt.

I november 2002 gjorde en belgier en henvendelse til Sykkelforbundet i Norge om Styrkeprøven som via omveier havnet hos meg. Det var starten på noe som sist helg kuliminerte i deltakelse for tre Ryegutter i amatørenes "Ronde van Vlaanderen".

Etter å ha brevvekslet på moderne vis uten penn og frimerker i flere måneder, bodde Marc Longueville hos meg i dagene før og etter Styrkeprøven i 2003. Han syklet på 15-timerslaget iført siste hyl av Ryebunaden og gjorde, etter det jeg er blitt fortalt av andre på laget, en solid innsats for fellesskapet og begrenset tidsforbruk.
Torsdag 1. april møtte Tor Myrseth, Gunnar Bøhmer og Lars Åge Hjelseth opp på Gardermoen for avreise kl. 07.30. På flyplassen i Brussel ble vi møtt av Marc som hadde fått tak i en splitter ny VW minibuss til en svært rimelig leiepris. Torsdagen gikk med til løypebefaring av noen spesielle partier og til besøk i museet som er laget over løpets historie i Outenaarde. Både traséen og museet er spesielle og må oppleves for å ytes et snev av rettferdighet.

	Klikk på bildet for større format! Beskrivelse av de 18 stigningene.

Rittet er i korthet komponert slik at man til å begynne med sykler 135 km i flatt terreng. Start i vakre og pittoreske Brugge. Deretter ut til kysten til Oostende før ferden går innover i landet til områder hvor Belgia periodevis steiler i protest mot kjedsomheten. På den resterende halvparten av rittet venter 18 stigninger hvorav den lengste er 2200 meter og den korteste 250. Koppenberg, som er stigning nummer 7, har på sine 550 meter en gjennomsnittelig stigning på 11,6 %, mens det bratteste partiet på midten har hele 22 % stigning i løpet av 50 meter. Omtrent halvparten av stigningene er belagt med brostein. Siden belgierne er verdensledende når det gjelder konsum av øl per innbygger, ligger det snublende nær å anta at brosteinleggerne som deltok i arbeidet med steinsetting av "våre" partier for over 100 år siden, var de skjeveste av dem alle. Enkelte steder var vi engstelige for at hjulene ville sette seg fast i sprekkene mellom steinene. I det lengste partiet som strekker seg over tre kilometer med brostein mer eller mindre på høykant, vekslet redselen mellom ufrivillig amalgam- og tannfelling, smertefull bjelleklang og ufrivillig gearskifting/kjede(av)hopping.

	Klikk på bildet for større format! Tor Myrseth registerer seg ved start i vikinghjelm!

Vi startet lørdag morgen kl. 07.35. På samme vis som proffene, ble vi stemplet ut på podiet på torvet i sentrum av Brugge. I oppholdsvær, 8 grader og relativt sterk vind dro vår gruppe av sted. Vi var da en trupp på elleve mann hvorav åtte fra Belgia. De unge og sterke la seg i tet og gjestene fra det høye nord forsøkte å finne le for vinden etter hvert som den økte på utover formiddagen. Asfalten var heldigvis like flat som terrenget bortsett fra flere steder hvor vi ble ledet inn på usopte sykkelstier og smale passasjer. Gearwiren til Tor ble byttet i en sykkelforretning etter ca. seks mil.. Den røk under testing av sykkelen en halv time før start i Brugge. Dagen i forveien hadde vi testet brostein og terreng i to timer på en tur inn i Holland og tilbake. Typisk nok lot wiren vente med å bli trådløs til rittdagen.

Ved påmelding fikk rytterne utdelt et kontrollkort. Det ble stemplet ved start og på alle matstasjoner underveis. Ingen fikk diplom eller medalje for fullført ritt uten å kunne framvise stemplene. Til gjengjeld ble det heller ikke registrert tider. Vi som fullførte var i grunnen alle sammen vinnere. Riktignok har vi hatt noen spinningøkter sist høst og vinter og til og med en tur på raceren før avreise. Det blir allikevel en smule mer anstrengende å være i sving i rundt ti timer på sykkelen. Periodevis opplevde vi krampetendenser, geriatrisk stivhet i skulder- og nakke og en nedstemthet som ville ført til øyeblikkelig innleggelse dersom noen av oss hadde snakket med en psykiater i de tyngste øyeblikkene. Nåja, det var allikevel flest oppturer og etter hvert som kneikene ble forsert og antall kilometer til mål ble tellbare selv i småskolen, ble flere av oss euforiske. I etterkant ble det med brede glis snakket om ryttere som ble frakjørt eller rett og slett spurtet i fra på de siste kilometerne inn mot mål. Og ingen av disse var smågutter, nei.

	Klikk på bildet for større format!

På bildet: Gunnar Bøhmer og Lars Åge registrerer seg til start grytidlig lørdag morgen (i Brugge).

	Klikk på bildet for større format! Følgebilen klar med sykler, hjul og kasser med klær, flasker og utstyr.

Det hersket en gemyttlig og fin tone under rittet. Det gjorde det sikkert i 1919 også da vinneren av rittet, Henri Ritten Vanlerberghe, likegodt tok med seg sykkelen og gikk på toget som sperret veien for ham i Lichterwelde etter ca. 5 mil av løpet. Etter å ha gått gjennom vognen, gikk han ut på den andre siden og fortsatte sykkelrittet. Han skal ha ropt til publikum på flamsk: ”De rest is nen hoalven dag achter”, hvilket er utlagt: Resten er omtrent en halv dag etter. I dagens ritt er det plassert en togvogn maken til den Henri benyttet på tvers over veien i Lichtervelde. Det er laget et hull i vognen slik at rytterne skal sykle gjennom den! Det gjorde vi også. I tillegg var det laget mat- og drikkestasjon der. I dette rittet er det muligens en nasjonal variant av G. Rohde eller en mer moderne Feldon som er regissør av mat- og drikketilfanget: Det deles ut én flaske med drikke, én kjeks og én fruktbit! Vi prøvde aldri å få mer. Det virket ikke slik at det var mulig. Veloppdragne belgiere stilte opp bak hverandre i kø for å få tildelt sin porsjon. Uten å trekke fram alle kriger dette lille landet i hjertet av Europa, takket være sin ubarmhjertige beliggenhet og mer eller mindre frivillige allianser opp igjennom historien har ”deltatt” i, lot vi vårt ringe vikingblod flyte stille og sultent i årene mens vi stille fortærte vår rasjon. Vi hadde tross alt ekstra forsyninger i følgebilen…

	Klikk på bildet for større format!

På bildet: Lars Åge underveis på et av brosteinspartiene.

	Klikk på bildet for større format!

På bildet: Gunnar, Tor og Lars Åge sammen med noen av våre belgiske venner etter målgang.

	Klikk på bildet for større format!

Tidlig søndag morgen var vi atter på plass i Brugge for å få med oss proffenes forberedelser til sitt ritt. Vi fikk kontakt både med Mats Kaggestad og Tor Hushovd som begge tok seg tid til å slå av en prat med oss. Mens vi ventet, telte vi tenner på klingene til proffene. Det viste seg at vår nestor Tor Myrseth hadde syklet rittet med to tenner færre enn det Hushovd/Kaggestad skulle bruke. 21 mot 23 på største klinge bak! Ikke rart det ble tungt i de verste brosteinkneikene for den spreke 62-åringen! Det ble det også for oss andre som hadde flere tenner å skilte med…

På bildet: Også Bruggetrener Trond Sollied var ute i løypetraseen tidlig på søndag. Den lille gutten er Marcs' sønn - stor fan av Brugge!

	Klikk på bildet for større format! Tor og Marc med vikinghjelmer. Gunnar bak Kenneth, Marcs\' sønn.

Vi valgte å sykle hele traséen, dvs. 270 km pluss en god del flere som ikke teller med fordi rittet først offisielt starter utenfor Brugge og dessuten gjør noen flere svinger enn proffenes løype. Det var også mulig og å velge kortere alternativer: 140 km og 75 km. Totalt deltok 7000 ryttere på lørdag. I tillegg anslår arrangøren at ytterligere 1000 såkalte "black riders" sykler deler av rittet. Disse er da ikke registrert av arrangøren. Tidvis er det så mange tilskuere som presser seg sammen i de bratteste bakkene at det kun blir plass til en og en rytter. Et velt forårsaker da at alle bak i samme bakke må gå.
Interessen for proffenes ritt er naturligvis enda større. I startområdet anslås det at mellom 10 – og 12.000 mennesker hadde innfunnet seg. Langs løypa var det 600 000. Mange iført flagg, blåseinstrument, kostyme eller sykkeltøy. Lyd- og støynivået var formidabelt da rytterne passerte. Veggene i vertshusene langs traséen bulet hele dagen. Det var kamp både om plassene, glassene og TV-bildene. Belgisk fjernsyn anslår at ca. 5 mill. fulgte sendingene; dvs. halvparten av befolkningen. Sykkelsport er med andre ord svære greier i Belgia.

Det ble en stor opplevelse for oss også. Vi kom glade og fornøyde hjem etter at jeg hadde måttet gi fra meg CO-2 patronene mine i sikkerhetssjekken på flyplassen i Belgia. Eksplosjonsfare, må vite, med påfølgende dyr sjekk av elektronikk på flyet. På flytur duger derfor bare den gammeldagse håndsykkelpumpa!

Benytt sjansen om du får den: Ronde van Vlaanderen er deg vel verdt!