Jeg vet ikke om det kun er medlemmer med gode plasseringer man er ute etter når det oppfordres til å sende inn opplysninger om andre ritt. Noen god plassering kan jeg dessverre ikke vise til, men jeg har litt å fortelle om et ritt som arrangeres av Granland Sykkelklubb, nemlig Styggmannen (navngitt etter et fjell man passerer i nærheten av, og som visstnok arrangørene egentlig ville ha lagt traseen over).
Start og mål i Skien. Løypa er ca. 95 km (kort løype 56 km.) og går på omtrent samme underlag som birken. I stedet for et langt parti hvor de fleste triller sykkelen på birken, er det her tre skogspartier hvor værstingene antagelig klarer å sykle det meste av løypa. Løypa når sitt høyeste punkt etter 50 km, og da er man nesten 500 meter over start. Rittet i år gikk lørdag 11. september med fellesstart klokken 10.00. Antall deltagere var 178 ryttere fordelt på kort og lang løype, så det er god plass.
Jeg lå midt i feltet ut fra start og hadde oversikt over alle deltagerene. Etter ca. en mil gikk vi over på grus, og her begynte også stigningene for alvor. Jeg gjorde selvfølgelig den feilen at jeg hang på kompisen min som er sterkere enn meg. Etter ca. 23 km gikk det nedover på sti, og så videre på grus. Veien stiger hele tiden, og det er småkupert. Jeg kjente på meg at jeg lå på grensen, og ved ca. 40 km. møtte jeg veggen. Da var det bare å bite tenna sammen og gjøre det beste ut av det. Opp mot løypas høyeste punkt kom vi igjen inn på sti, før vi fortsatte nedover på grus igjen. Og her gikk det fort nedover! Mange artige bremsespor som ikke stoppet på veien, et par karer på vei opp fra grøfta. Utfordringen lå i å mestre vaskebrett i svinger i stor fart. Da det var ganske glissent med ryttere, handlet det mest om selvdisiplin. Jeg var vitne til et stygt tryn, med det gikk bra. Den siste skogsstrekningen var så bratt at jeg lurte på om det var mulig å sykle ned. Noen av de andre klarte det. Jeg forsøkte meg, fikk en stopp midtveis og gikk baklengs ned i ei brennesle-ur. Kroppen var like hel, og nå var det bare cruising inn til mål. Trodde jeg. De siste milene går riktignok nedover på løypeprofilen, men grusveien er krydret med et utall av små sugende motbakker. Det var ikke mye krutt igjen i beina da jeg ble "tauet" i mål på i overkant av fire timer. Til sammenligning syklet jeg birken to uker tidligere på tre timer og førti minutter. Jeg tror Styggmannen er et ritt hvor gode Rye-ryttere vil ha muligheter til å hevde seg i toppen. Vinnertiden ble tre timer og fem minutter.
Dette var et skikkelig utfordrende ritt. Det går i flott landskap og jeg har ikke noe å utsette på arrangementet. Nå bodde jeg privat i Skien, og vet derfor ikke hvordan det fungerer med overnatting, bespisning og det andre. Alt dette står beskrevet i programmet, og det ser greit ut. Spørsmål om rittet kan rettes til [email protected] .
Jeg blir nok med til neste år også. Da skal min gode kamerat Morten får kjøre sitt eget løp.
Hilsen Arman Guthushagen