Jon Altern fikk så vidt begynt
sin karriere som sykkelrytter i 1939, men krigen og idrettsstreiken satte en
stopper for alle konkurranser i fire år. Men dette tok Jon igjen i årene etter
krigen da han ble en av Ryes beste sykkelryttere, og vant flere Norgesmesterskap
på bane og lagtempo og han var i flere år selvskreven på landslaget.
Allikevel er det ikke først og fremst hans innsats som sykkelrytter vi er Jon
Altern takk skyldig. Hans administrative innsats for sykkelsporten er like
imponerende. Han påtok seg vervet som forretningsfører for Norges Cykleforbund,
et verv han skjøttet i flere år på en fremragende måte. Årboken
"Trampe og Trå" er først og fremst Jon som har ansvaret for.
Men det som alle vi som har regnet oss som Jons personlige venner, setter aller
størst pris på har vært Jons personlige egenskaper. Vi var redde for at vi
skulle miste ham som venn og klubbkamerat da han flyttet til Trondheim (Jon sa
alltid: Trondhjem), men langt derifra. Jon fortsatte som medlem av Rye, og kom
ofte til våre sammenkomster. Da var han alltid et midtpunkt med sitt gode
humør og sine gode historier. Jon var i usedvanlig grad en godviljens mann.
Da Den Store Styrkeprøven ble startet opp, var Jon en av støttespillerne i
Trondheim, og mange vil huske ham som en fremragende speaker i mer enn 20 år.
Jon ble selvfølgelig æresmedlem av Rye.
Vi, dine klubbkamerater, takker deg for din innsats og lyser fred over ditt
minne.
Erik Gjems-Onstad