Lørdag 3. juni deltok jeg i Danmarks største turritt, 360 km. fra Århus
til København. Etter min vurdering går dette rittet utenpå Styrkeprøven på
alle områder, og bør absolutt være noe å tenke på for flere Rye-syklister
neste år. Starten foregikk i puljer a 120 ryttere hvert 3dje minutt. Jeg
startet i pulje 6, kl. 05.30 lørdag morgen. Det er ingen lagkonkurranse, men
fullt mulig å melde på et "team" innenfor en pulje. I min pulje var
det annonsert at "Team Asmussen" hadde tenkt å kjøre fort, så jeg
heiv meg med feltet til de gule draktene. I forhold til Styrkeprøven gikk det
over stokk og stein i starten, og det var ikke mange kilometerene før vi bare
var ca. 10 stk i tetfeltet. Det ble også kjørt hardt i alle motbakker hele
veien. Det førte til mye smerte og mobilisering av psykisk energi for en gammal
hasa, men jeg dinglet nå med og grimaserte fælt på toppen av alle bakker for
å slippe å dra på flatene. De fant seg etter hvert i det. Det er bare å
snakke fort på norsk, så tror de du kommer fra et "U-land" og svarer
på engelsk. Deretter går du over til stotrete engelsk også selv, og blir
innvilget visse friheter med hensyn til drainnsatsen.
Den samlede distansen på 36 mil er delt opp i to etapper. Først er det 23
mil nedover Jylland og oppover Fyn frem til Storebeltbroen. Her er det Depot med
varm mat og busstransport over brua. Tiden stoppes og settes først i gang igjen
ved start på Sjælland. Dette opplevde jeg som en fin løsning. Du får et delmål
å se frem til, og dessuten en god tissepause for oss med prostataproblemer. I
tillegg ga det muligheten til å lure meg noen plasser fremover på
resultatlista. Team Asmussen stoppet for å fylle flasker og tømme blæra på
depotet ca 50 km. før brua. Her var det god medvind så jeg fortsatte direkte
alene, ble tatt igjen av en "luring" til, og vi klarte å holde unna
med et par minutter frem til tidsstopp.
Løypa hadde både svinger, små og litt større bakker, passering av
landsbyer, og en masse publikum ute.I forhold til de endeløse slettene nedover
langs Gudbrandsdalen og Mjøsa, med kuer som tilskuere, var dette direkte
spennende. Løypa var også glimrende merket og det var løypevakter på alle
steder med behov for det. Det eneste problemet var biltrafikk, kombinert med
side/motvind og vifte-kjøring. Det førte til at to i mitt felt ble tatt av en
campingvogn og gikk i bakken. Flere av oss ble også involvert i mindre målestokk.
Det gikk heldigvis bra, og alle kunne fortsette etter ca 15 min med undersøkelser
og småreparasjoner av lemmer og sykler. For meg gikk det ei eike i mitt
Rolf-forhjul. Ikke spesielt godt å sykle de siste 10 mil på det.
Jeg vil tro at et gjeng på ca 10 gjennomsnittlige Rye-ekspress syklister vil kunne hevde seg helt i tet i dette rittet, med fornuftig rullekjøring. Jeg ble nr. 105 totalt av ca. 4000, på tiden 10.53. Da hadde jeg stort sett måttet kjøre alene de siste 10 mil pga skadet forhjul. De som kunne kjøre direkte videre når vi veltet og stoppet, kom inn på 10.17. Vinnertiden var 9.24. Jeg har ikke fått det offisielt bekreftet, men funksjonærer ved mål mente at jeg hadde vunnet klasse 60-64 år.
Ivar Westby