Søndag 11. juni var det nok engang klart for det tradisjonsrike rittet Mjøsa Rundt på nesten 24 lange og tøffe mil. Nå skal det sykles hardt! Dette er virkelig den siste store testen på formen før Den Store Styrkeprøven. Ekspresslaget til Rye har blitt tildelt den første startpuljen med start klokken 08.00. Alle stiller seg spørsmålet om dette var gunstig eller ikke – vi har jo BOC – antagelig vår tøffeste konkurrent – 15 minutter etter oss og de kan sykle på våre tider, men så er fordelen at vi slipper å passere noen underveis. Etter hvert er jo Rye blitt vant til å ha BOC halsende etter, så vi sier til oss selv at dette skal gå bra og tenker på at vi vil være først til dusjen på Feiring etter rittet.
Siden starten er klokken 08.00, så blir det tidlig opp denne søndagen. Allerede kl. 05.00 ringer vekkerklokken. Jeg har sovet litt urolig denne natten. Væskebalansen ble ikke helt korrekt på lørdagen, så jeg måtte opp 3 ganger i løpet av natten for å pisse blankt. Eller er jeg bare litt nervøs? Kanskje er det en blanding.
Vel oppe på Feiring kl. 06.55. Startnummer blir hentet. Enda engang på toalettet. Sykkel gjøres klar. Maten gjøres klar. Leverer ekstra flasker og reservehjul til følgebilen. Alle snakker sammen om den store oppgaven som venter oss. Pisser litt til. På med Camel-back’en. Masse bananer på plass i baklommene sammen med Extran energibarer og –drikk. Noen havrekjeks pluss 4 loffskiver med honning er det også plass til. Nå er jeg nesten klar. Opp på sykkelen. Sykler i 15 minutter som oppvarming. Nervøs? Ja, litt, så jeg pisser 5 dråper til. Så er jeg på plass i startboksen. Klokken er 07.59. Alle er her – vi er 36 Ryemedlemmer og 4 utenfra klubben som har fått lov til å starte sammen med oss.
Starten har gått. Rulla starter umiddelbart. Nå må tempo opp, og mange blir med i kjedet. I en periode er vi vel 20 mann i kjedet. Jeg sitter i kjedet i ca. 30 minutter. Da har jeg slitt lenge. Musklene i lårene verker. Det føles ikke som om jeg har dagen helt. Jeg legger meg bakpå. Spiser masse, drikker en god del og får igjen pusten. Foran kjemper etter hvert 12-14 mann for å holde tempoet oppe. Jeg legger merke til hvem det er. De gjør en skikkelig god jobb. Tom-Inge skriker etter flere folk i rulla. De er nå nede i 9-10 mann. Tempoet har gått litt ned de siste minuttene. Flere kaster seg fremover og inn i kjedet. Jeg blir også med. Nå går tempoet opp igjen. Etter 40 minutter er jeg temmelig gåen pluss fryktelig full i blæra. Jeg må legge meg bak igjen. Nye ansikter har kommet opp i kjedet – det er bra! Jeg klarer å få presset ut noen dråper før Lillehammer, men jeg orker ikke å gå inn i kjedet igjen før etter Lillehammer. Vi passerer Lillehammer (95 km) med en gjennomsnittshastighet på litt over 44 km/t. Dette er virkelig bra!
Nedover på østsiden av Mjøsa merker vi at vindstyrken har økt betraktelig siden starten i Feiring. Nå er det skikkelig motvind. Likevel kjører vi knalltøft hele veien. Mange folk kaster seg med i rulla. Selv er jeg med i mange perioder. Passer på at jeg hele tiden også går bak for å spise og drikke litt ekstra. Merker at kroppen våkner skikkelig til live etter hvert. Nå føles alt bra!
Vi får så en meget positiv melding fra kapteinen vår Knut-Jo Strømsborg. På Lillehammer ledet vi med to og et halvt minutt på BOC. Vi smiler. Kanskje kan dette gå vår vei i dag? Tempoet holdes oppe, men motvinden er skikkelig plagsom. Flere begynner å merke kjøret nå. Det er heller ikke lett å holde seg på halen – enkelte steder kommer sidevinden så kraftig at det plutselig blir kjempeluker bakover.
Hamar passeres i et fryktelig tempo. Vi rekker knapt å se på Vikingskipet før Knut-Jo er der igjen med en melding fra følgebilen: Vi har økt forspranget til BOC. Nå leder vi med fire minutter. En herlig følelse. I bakken opp fra Hamar mot Stange går tempoet betraktelig opp. Nå må vi sykle på alt vi har. Feltet sprekker skikkelig, men fortsatt er mange med.
På Tangen er vi ikke mange igjen i feltet. Kanskje er vi 15-17 mann fra Rye pluss 3 mann fra andre klubber. Vi biter likevel tennene sammen i motvinden. Siste melding fra følgebilen var at BOC ligger hele seks minutter etter. Nå er det fire mann som gjør en virkelig fremragende jobb helt foran: Bjørn Hamre, Carl Erik Pedersen, Egil Andreas Aasheim og Fred Magne Hval (sistnevnte sykler for Securitas). Noen av oss prøver et par føringer i motvinden, men gir tidlig opp. Vi har mer enn nok med å henge på innover mot Minnesund.
Jeg må virkelig konsentrere meg om å se på hjulet foran. Merker at jeg har syklet langt og hardt nå. Spiser de siste rester av noen veldig myke bananer og drikker masse cola. En ny melding fra følgebilen om at vi øker litt i forhold til BOC gir oss ny styrke.
Rett etter Minnesund må lagkaptein Knut-Jo holde opptelling av mannskapet – jo da, vi er mer enn nok, nemlig 12 Ryegutter. Så faller Egil Andreas Aasheim av. Han får en skikkelig trøkk. Men Egil kan være virkelig stolt av sin innsats. Han har ofret absolutt alt han har hele veien for laget – og spesielt gjorde han en heroisk innsats i motvinden fra Stange til Minnesund. Bare synd at det ikke holdt helt inn til mål, men han skriker til oss at laget bare må kjøre – ikke vente på ham. Dette viser at Egil har stor lagmoral.
Så har vi plutselig kraftig medvind den siste milen. Nå blir det virkelig fart på feltet. Bakken opp forseres på tunge gir. Plutselig er skiltet der som forteller om at det er 1 km til Feiring Samvirkelag og dermed 1,5 km til mål. Nedover går det. Tempoet nærmer seg 60 km/t. Og der er målet. Vi er slitne. Vi er lykkelige. Vi jubler og gratulerer hverandre. Men vi gratulerer og takker mest til Bjørn, Carl Erik og Fred Magne samt Egil når han kommer litt senere. Uten disse hadde ikke tempoet vært så høyt i den kraftige motvinden. Vi er i mål på 5 timer, 50 minutter og 36 sekunder, og har gjennomført med en gjennomsnittshastighet på ca. 41 km/t.
Jeg er kjempe glad. Aldri har jeg syklet Mjøsa Rundt på under 6 timer og aldri har jeg vunnet min klasse, men nå gjør jeg begge deler! Jeg er dyktig sliten, men etter en dusj og masse mat og drikke er den gode følelsen i beina tilbake. Nå gleder jeg meg til Den Store Styrkeprøven!
Thomas Svane Jacobsen