Etter sikksakk kjøring mellom sauene over Fillefjell når jeg endelig frem til sekretariatet fredag kveld. Jeg er sent ute og kjenner at jeg må roe ned for å få med alle detaljer før start. Mat før start blir en stor hjemmelaget pizza på kafé Potter (tabbe). Herfra løpes det tilbake til bilen, sekker for deponering i løypa pakkes, og skifting går raskt før starten er der kl. 21.00. Allerede nå skjønner jeg at forberedelsene er for dårlig, andre syklister har mye bedre opplegg med klær og mat som de sender avgårde til matstasjonene. Skal jeg måtte bryte Jotunheimen rundt også?
Starten går og samtidig åpner slusene seg! Det jeg tror er en byge (tar ikke på regnjakke) gjør meg klissvåt før vi når Borgund stavkirke, det kalde vannet renner nedover ryggen. Selvom farten er god oppover blir jeg bekymret når jeg ikke lenger har følelsen i armer og ben p.g.a. nedkjøling. Vi kommer opp på Fillefjell og Roger fra Brumunddal kommanderer votteskift. Han ser jeg fryser, og med hjelp får jeg kastet de korte våte hanskene, og får på meg neopren før vi stuper ned mot Valdres. Takk til Roger! Vi bruker 4 timer og 15 minutter til Fagernes, og får senere vite at dette er raskere enn rekordpulja. Er ikke spesielt glad for denne tilbakemeldingen, for antagelig har dette kostet for mye.
Nå starter etappen opp til Valdresflyi. Det går forsatt friskt unna, og når vi kommer til Heggenes legger jeg meg foran for å få min egen fart videre til Beitostølen, det funker! 2 km. før Beitostølen vil andre styre farten, det går nå litt for fort, og flere i feltet bestemmer seg for å stoppe. Hadde jeg hatt tørre klær ville jeg gjort det samme, men de ligger på Sognefjell, (snakk om feildisponering!) Jeg bestemmer meg for å fortsette. Vi kjører nå friskt videre, og når det blir kommandert stopp (tissepause for Camilla) konstaterer vi at feltet er desimert til 20 ryttere. Her oppe er det kl. 03.00 minusgrader med is på vanndammene. Jeg får brukt pausen godt, spiser drikker og får på meg regnjakke. Vet ikke om det er Extran eller pizza jeg ikke tåler, men det som nå kommer i retur smaker av begge deler. Jeg har to valg: Mer Extran eller å bryte, jeg velger Extran. På Lemonsjøen får vi bra servering og jeg fyller cola og vann på hver sin flaske. Dytter på med brødskiver, men skjønner at dette ikke kommer til å "sitte". Langs Vågåvatn gjødsler jeg for andre gang. Det blåser sterk motvind og Camilla som eneste jente greier å organisere rulle hvor ingen slipper unna. Vi kjører 20 manns rulle frem til Lom!
I Lom har de ikke merket omkjøring p.g.a. veiarbeid, vi kjører feil og fortsetter veien mot Stryn. Etter noen minutter får vi spurt om veien og snur tilbake. Nå kjører vi 5 km grusvei til Flåklypa.
Endelig begynner bakkene oppover Bøverdalen. Nå er det flere som sliter og det blir justert på farten for å få med alle. Føler at det nå bare er uhell som kan stoppe oss. De siste svingene mellom Krossbu og Sognefjellshytta er seige, men vi er lovet nystekte vafler, så dette går bra. Lukk øynene, tenkt deg at du har syklet mer enn 30 mil og se for deg fat med vafler, syltetøy og kaffe. Herlig!!
Videre i god fart over fjellet. Nå skjønner alle at dette vil gå "veien" og det jobbes jevnt for å komme raskt over. Vi får problemer med en buss på veien ned mot Turtagrø. Han vil ikke slippe feltet forbi. Tar'n på ytter'n, og kan hvile og strekke på meg nedover mot Fortun men jeg venter på resten av feltet. Raskest ned fra Sognefjell er Camilla Hott Johannesen. Tøff Dame! Endelig stiger temperaturen, og jeg kan begynne å ta av klær. Stemningen stiger og vi justerer påkledning og behov for mat det siste stykket. Den siste 8 km bakken går som en lek. Skjønner at vi når målet og bakken blir borte i endorfintåka.
Vi kjører samlet til mål, legger oss pent på to rekker, og lar Camilla trille først inn under målseilet.
Det smaker godt med grillmat, og jeg koser meg med opplevelsene gjennomløypa som har bydd på fantastiske naturopplevelser i fantastisk setting.
Debutant i Jotunheimen Rundt