Broløpet 2000

Vi meldte oss på tidlig (trodde vi), Einar og meg. I januar. Vi fikk startnummer noen og tretti-nitusen… Vi begynte å skjønne dimensjonene.

2. pinsedag ble veldig spesiell, særlig for meg som aldri hadde opplevd et slikt "menneskehav" av gående, joggende, løpende mennesker fra de helt yngre til de som godt hadde passert pensjonsalderen.

Over 100.000 påmeldte!! Verdens desidert største halvmaraton.

Opptakten til Broløpet var perfekt. Helgen i København startet med sør-amerikansk karneval!! Salsa, samba, rissel og rassel både her og der og Einar som "desperat" prøvde å lære meg salsa, he-he.. Jeg har litt igjen å lære der.

Søndag kveld dukket Knut Erik opp, så da var tre Rye-løpere klare for den store oppgaven, eller… Knut Erik var i form, men hva med Einar og meg? Einar, som hadde/har hodet langt inn i doktorgraden, hadde ikke beveget seg mye med joggesko den siste tiden og jeg med et kne som ikke var helt slik det normalt skal være. Så, saken var enkel, Einar og jeg ble enige om å ha en hyggelig helg og dermed også en hyggelig løpetur (les: Søndagsturtempo), takk og lov… For øvrig hadde vi ikke trengt å planlegge et slikt tempo, i perioder var det fryktelig trangt om plassen og det ble mye slalomløping. Knut Erik startet litt tidligere og slapp den værste køløpingen.

4 km tunnel, 4 km kunstig øy, 8 km på en fantastisk bro og deretter 5 km inn til Malmø. Det må bare oppleves. Einar var den perfekte gentleman og "passet" på meg hele veien. Kneet holdt "nesten" til mål, men "pyttsann", litt vondt skal man vel ha etter et slikt løp… Persen må taes en annen gang, men gode tider hadde vi heller ikke regnet med.

Med til historien hører også at selv om arrangøren hadde gjort sitt ytterste, så var bagagehentingen et eneste stort kaos. Vi fant sekkene våre først 2 timer etter målpassering… Deretter brukte vi noen timer hjem til Einar I København.

Så, dere som ikke var der, dere gikk glipp av en kjempeopplevelse. Vi er i hvert fall kjempeglade for at vi fikk være med på dette.