Sportsklubben Rye, medlemsundersøkelsen 2000

Styret i Sportsklubben Rye tok våren 2000 initiativet til en spørreundersøkelse blant medlemmene. Hovedformålet var å få mer kunnskap om medlemmenes idrettslige aktiviteter, samt å hente inn meninger og forslag om klubben og dens arbeid. Etter vårt syn er denne kunnskapen viktig når vi i tida framover skal foreta veivalg både i idrettspolitiske og mer praktiske spørsmål. Jeg presenterer i denne artikkelen hovedresultatene fra undersøkelsen. Som et vedlegg trykkes (ufiltrert og usensurert) svarene som kom inn på spørsmålene med åpent svaralternativ, dvs. med rom for personlige synspunkter og ønsker. Jeg tar forbehold for at håndskriften noen ganger var litt vanskelig å tyde! I tabellene har jeg brukt hele prosenter (uten desimaler), men oppgitt summen som 100 prosent. Enkelte av de som har sendt inn skjema har unnlatt å svare på noen spørsmål, derfor vil også grunnlaget for prosentueringen variere litt fra tabell til tabell.

Spørreskjema og svarprosent

Spørreskjemaet inneholdt 27 ulike variabler/spørsmål og ble sendt til samtlige som stod i medlemsregistret våren 2000, i alt 407 personer, inkludert barn. Høsten 2000 er medlemstallet noe høyere (433). Vi mottok 198 svar, dvs. at svarprosenten var 49. I noen få tilfeller har foreldre fylt ut på vegne av sine barn.

Tabell 1 Alder i undersøkelsen og i klubbregister. Prosent

I utvalgsundersøkelser (for eksempel meningsmålinger) er det vanlig å kreve en svarprosent på 60 eller mer for å sikre representativitet. Disse spørreskjemaene gikk imidlertid ikke til et utvalg, men til "hele universet", dvs. alle Ryes medlemmer. Uansett er det et interessant spørsmål om de som har svart representerer en typisk del av medlemsstokken eller ikke. Dette kan vi vurdere i forhold til to kriterier, nemlig alder og kjønn, der vi har nøyaktig medlemsstatistikk. Når det gjelder alder er hovedkonklusjonen at alderen til de som har sendt inn skjemaer samsvarer svært godt med alderssammensetningen i klubben, se tabell 1. Det er litt lavere svarandel fra de aller eldste (f. 1930 og tidligere) og de yngste (født 1981 og senere), men avvikene fra medlemsstatistikken er samlet sett meget små. Når det gjelder kjønn er det en viss skjevhet: kvinnenes svarprosent er 69, mennenes 46, dvs. at kvinnene veier litt tyngre i undersøkelsen enn de reelt gjør i medlemsmassen (se tabell 2).

Et interessant spørsmål er selvsagt om de idrettslig mest aktive har vært ivrigst til å svare, slik at medlemmer som trener sjelden eller aldri er underrepresentert. Den meget høye svarprosenten blant kvinner tyder på at dette i tilfelle først og fremst må gjelde menn. Og i tillegg må de "passive" medlemmene i tilfelle være jevnt fordelt i ulike aldersgrupper, noe som er tvilsomt. Hovedkonklusjon: undersøkelsen gir etter alt å dømme et ganske godt bilde både av Rye-medlemmenes idrettsaktivitet og deres synspunkter på klubbens arbeid.

Hvem er Rye-medlemmene?

Spørreundersøkelsen inkluderer noen persondata; ved siden av alder og kjønn spurte vi om yrke og sivilstand. Tabell 1. viser at tre fjerdedeler av Rye-medlemmene er født i perioden 1941-70, dvs. at de er mellom 30-59 år, men med tyngdepunktet i alderen 30-49. Det er også i denne aldersgruppen hovedrekrutteringen av nye medlemmer fortsatt skjer. Vi er med andre ord en typisk veteranklubb. At en del av de som har nådd yrkesmessig pensjonsalder fortsatt er aktive klubbmedlemmer er gledelig. Samtidig er det grunn til å hilse velkommen at det omsider er litt flere Rye-medlemmer under 16 år enn det er medlemmer over 60 år., noe som i første rekke skyldes terrengsykkelgruppa.

Tabell 2 Ryemedlemmer etter kjønn i undersøkelsen og klubbregister. prosent

Fortsatt har imidlertid Rye et "gubbete" preg, noe som framgår av kjønnssammensetningen blant medlemmene. Bare 12 prosent av medlemmene er kvinner, noe som betyr at vi ligger om lag fem prosent bak mannsbastioner som Norsk Redaktørforening og Den norske kirkes presteforening! Mannsdominansen er størst blant de som er 50 år og eldre, men setter sitt preg på samtlige aldersgrupper. Dette henger selvsagt sammen med at landeveissykling, og kanskje spesielt Styrkeprøven Trondheim-Oslo, tradisjonelt har hatt ry og rykte som en svært "maskulin" type idrett.

Tabell 3 Ryemedlemmene i undersøkelsen etter yrkesbakgrunn/stilling. Prosent

Tabell 3 viser at Rye-medlemmene kommer fra et bredt spekter av yrkes- og utdanningsgrupper, men med et klart tyngdepunkt blant funksjonærer med høyere utdanning av ulike typer. Det er ingen stor overraskelse. For det første har ikke klubben noen klar geografisk forankring, dvs. tilknytning til noen bestemt bydel i Oslo. Dessuten er store deler av den klassiske industrien i hovedstaden nedlagt, yrkesmønsteret er i dag sterkt preget av offentlig forvaltning, administrasjon, utdanning og handelsbedrifter.

Ellers noterer vi at 75 prosent av Rye-medlemmene er gift eller samboere, 16 prosent er enslige og ti prosent bor hjemme hos foreldrene. Andelen enslige er for øvrig høyere blant kvinnene (27 prosent) enn blant mennene (13 prosent), bare så det er nevnt!

Treningsivrige Rye-medlemmer

Flere av spørsmålene i undersøkelsen gjelder treningsaktivitet. Rye er i dag en klubb der det store flertallet regner seg som mosjonister, men tabell 4 viser at det store flertallet klubbens medlemmer i høyeste grad må regnes som meget aktive mosjonister. 39 prosent trener 4-5 ganger per uke og 42 prosent trener 2-3 ganger, dvs. at åtte av ti medlemmer tilhører en av de to kategoriene. På treningstoppen, med 6-7 treninger per uke eller mer, finner vi 14 prosent av mennene og ingen kvinner. Muligens (og sannsynligvis) hører noen Rye-jenter også hjemme i denne kategorien, men ingen av de få det kan dreie seg om har sendt inn spørreskjemaet i retur.

Tabell 4 Hvor ofte trener du vanligvis? Menn og kvinner. Prosent

I undersøkelsen stilte vi også et par spørsmål om innetreningen på Idrettshøgskolen som organiseres om mandagene i vintersesongen. 21 prosent oppga at de hadde deltatt siste år. Denne andelen ville antakelig vært noe høyere hvis ikke treningstidspunktet i forrige sesong (kl. 20.30-22.00) hadde vært så sent. På oppfølgingsspørsmålet om ønsker/forslag angående innetreningen svarte hele 46 prosent at den må begynne tidligere! Dette er fra og med i høst tatt hensyn til, og med bedre oppslutning som resultat. Ellers er det interessant å merke seg at det, relativt sett, er større oppslutning om innetreningen blant kvinner enn menn. 39 prosent av kvinnene som er med i undersøkelsen hadde deltatt på Idrettshøgskolen, mot bare 18 prosent av mannfolkene. Innetreningen bidrar etter alt å dømme til å motvirke "forgubbingen", også når det gjelder rekruttering til klubben, og er sånn sett et spesielt viktig tilbud.

Klubben har også andre treningstilbud enn dette, både sommer, høst, vinter og vår. 58 prosent av klubbens medlemmer oppgir at de er med på denne typen trening, og her er det ingen forskjell mellom menn og kvinner. Nesten en tredjedel av medlemmene tar del i flere typer organisert klubbtrening, for eksempel kombinasjoner som sykling/ski, sykling/løping, løping/ski o.a. Blant de som bare oppgir én treningstype dominerer sykkel landevei (42 prosent), deretter løping (15 prosent). Blant kvinnene er løping den helt dominerende treningsformen (59 prosent).

I tillegg til klubbtreningen oppgir 37 prosent av mennene og 42 prosent av kvinnene at de trener fast eller ofte ved et treningsstudio. Den mest vanlige treningsformen er spinning kombinert med styrke/apparater.

Hvilken idrettsgruppe i klubben er du mest knyttet til?

Rye har i dag flere grupper for ulike idrettsaktiviteter: tre knyttet til sykkel, én for løping, én for ski og én for triathlon. Mange medlemmer er internt registrert i flere av gruppene. Et av spørsmålene i undersøkelsen gjelder hvilken av de seks gruppene medlemmene føler seg mest knyttet til.

Som tabell 5 viser er turrittgruppa helt dominerende. Samlet representerer de tre sykkelgruppene over to tredjedeler av medlemmene. 30 prosent av Ryes medlemmer identifiserer seg imidlertid mest med en av de andre gruppene, først og fremst løpegruppa. Ettersom Rye for 20 år siden nærmest var å betrakte som en ren sykkelklubb, er dette en interessant utvikling. Etableringen av løpegruppa på 80-tallet har spesielt bidratt til kvinnerekruttering.

Et av holdningsspørsmålene i undersøkelsen gjelder om man savner noen organisert idrettsaktivitet i klubben svarer hele 94 prosent nei! De få som savner noe nevner ulike ting, inkludert tiltak som egentlig handler om organiseringen av dagens idrettsaktivitet (for eksempel trening for terreng turritt og treningsleir for yngre). Men krav om skyggeboksing er også med (se vedlegget)!

Deltakelse i konkurranser

Ryes medlemmer er relativt flittige mht. til å delta i konkurranser (se tabell 6). Hele 25 prosent av klubbens medlemmer deltok i 1999 i 7 eller flere konkurranser, og innenfor denne gruppen er det utvilsomt en del som konkurrer svært ofte, spesielt i vår og sommersesongen. Åtte av ti Rye-medlemmer deltok i minst én konkurranse.

Mennene i klubben er mest konkurransesugne. Halvparten av de mannlige Rye-medlemmene deltok i 1999 i 4 eller flere konkurranser og blant disse var flertallet med i 7 konkurranser eller mer.

Tabell 6 Har du i 1999 deltatt i konkurranser?

Mange Rye-medlemmer deltar dessuten i konkurranser i flere idretter. Den vanligste kombinasjonen er landeveissykling kombinert med terrengsykling, løping eller ski. Litt under halvparten av medlemmene konkurrerer, som tabell 7 viser, utelukkende på sykkel (landevei/terreng). Litt over en fjerdedel deltar i løping (noen kombinert med sykkel) og vel en femtedel konkurrerer på ski (de fleste kombinert med sykkel). Triathlon omfatter så vidt få at den ikke er ført opp sammen med andre idretter, men blant disse atletene er det selvsagt en regel at de jevnlig deltar i flere typer idrettskonkurranser.

Tabell 7 Hvis du konkurrerte i 1999, hvilke idretter?

Kvinnene konkurrer først og fremst innen løping, men er samtidig representert innen samtlige undergrupper som er med i tabell 6. Hvis vi tar utgangspunkt i medlemmenes "gruppetilhørighet", viser undersøkelsen at andelen som ikke konkurrerte i 1999 er om lag den samme i alle Ryes grupper, unntatt terrengsykling ungdom, der alle var med. Høyest konkurranseaktivitet er det i aktiv gruppe sykkel (naturlig nok!) og turritt (landevei og terreng). Men også i løpegruppa er det en del som konkurrerer ofte.

Dugnadsarbeid for klubben

Rye er en idrettsklubb uten ansatte, basert på frivillig innsats. Undersøkelsen viser at litt over halvparten av klubbmedlemmene hadde deltatt i én eller flere dugnader i 1999. 10 prosent hadde vært med å arrangere noen av Ryes konkurranser. Hvis vi ser på dugnadsinnsats i forhold til gruppetilhørighet var det høyest deltakelse i dugnader innen løpegruppa og aktiv gruppe (sykkel). Det var imidlertid ingen forskjeller mellom menn og kvinner mht. til dugnadsinnsats, men når det gjelder deltakelse i arrangementskomiteene innen klubben er kvinneandelen meget lav.

Av de som ikke har deltatt i dugnader oppgir en tredjedel at de ikke har hatt tid, noen få oppgir reisefravær og enkelte at de prioriterer egen trening/konkurranser. Halvparten oppgir "andre grunner". Mange av disse bor utenfor Oslo-området, noen har vært rammet av sykdom, en god del er nye medlemmer som aldri har blitt spurt og enkelte er barn som skriver at de anser seg for unge til sånt! I praksis betyr dette at blant voksne som har hatt muligheten til å delta, er andelen som var med på dugnader i 1999 ganske høy, jeg vil anslå den til ca. 75 prosent.

Undersøkelsen inneholdt også noen spørsmål om medlemmenes synspunkter på dugnadsarbeidet. Et av spørsmålene var dette: Hva syns du om plikt til å delta i dugnadsarbeid for klubben? Et klart flertall, 61 prosent ( av de 188 som hadde en mening om dette) mener at det bør være helt frivillig, mens 39 prosent mener det bør være obligatorisk. Et tilsvarende flertall (60 prosent) sier dessuten nei til at medlemmer bør betale en ekstra kontingent for å slippe dugnadsarbeid. Frivillighet er altså flertallsoppfatningen, og på dette området mener menn og kvinner det samme.

Informasjonsarbeidet

Rye informasjonsarbeid er i første rekke knyttet til utgivelsen av Ryeposten (papirutgaven og elektronisk, samt hjemmesiden på nettet. Hele 89 prosent av medlemmene oppgir at de har adgang til internett, hjemme og/eller på jobben. Det er oppsiktsvekkende høyt, tatt i betraktning aldersammensetningen i klubben. Men alle er selvsagt ikke like aktive nettbrukere. Så vidt mange som 69 prosent av alle som sendte inn skjema gir imidlertid en karakteristikk av hjemmesiden, hvilket viser at den allerede våren 2000 var etablert som et viktig tilbud til det store flertallet av medlemmer.

Tabell 8 Hvor fornøyd er du med Ryeposten og Ryes hjemmeside?

Vi stilte spørsmål om hvor fornøyd du er med henholdsvis Ryeposten, papirutgaven og nettutgaven, samt med Ryes hjemmeside. Tabell 8 viser at om lag halvparten (av de som svarte på spørsmålene) er svært fornøyd (aller mest med hjemmesiden), de fleste andre ganske fornøyd. Svært få er lite fornøyd. Generelt er det en tendens til at Rye-kvinnene i noe høyere grad enn mennene er "svært fornøyd". Men, som de frie kommentarene viser, er humor og ironi (spesielt Sladrespalten) savnet av noen. Det finnes også en rekke spesifikke kommentarer og forslag for å forbedre informasjonsarbeidet (se vedlegget), som styret og gruppestyrene vil vurdere etter hvert.

En spesiell del av informasjonsarbeidet i klubben er møter, stort sett organisert av gruppene, om trening og idrettsfaglige emner. 59 prosent svarer ja på spørsmålet om de har hatt nytte av slike møter, bare 6 prosent svarer nei. 35 prosent oppgir at de aldri har deltatt på slike møter, men blant disse finner vi en stor kontingent nye medlemmer og medlemmer som bor utenbys.

En del medlemmer har lansert forslag til emner som kan tas opp på kommende møter, bl.a. om treningsprinsipper, idrettsskader, ernæring med mer (se vedlegget).

Rekrutteringsarbeidet

En femtedel av de som er med i undersøkelsen har sendt inn ulike typer forslag mht. Ryes rekrutteringsarbeid. Flere forslag handler om videre satsing på tiltak til beste for ungdom, ikke minst innen terrengsykling. Det foreslås også ungdomssatsing innen landeveissykling. Et medlem påpeker at Rye i dag ikke har noe synlig, aktivt rekrutteringsarbeid (se vedlegget).

Bare 10 prosent oppgir at de selv har barn/ungdom som i dag ikke er idrettsaktive i klubben, men som kan tenkes å bli det. Blant disse er først og fremst sykling aktuelt. Noen påpeker samtidig at det for ungdom normalt er mest naturlig å bli med i et lokalt idrettslag, der de treffer venner fra nabolag og skole. Ryes ungdomstilbud må derfor være knyttet til et spesielt trenings/konkurransemiljø hvis det skal ha noen interesse. Og det er vel nettopp dette terrengsyklingen for ungdom representerer.

Økt satsing på toppidrett?

Rye var i gamle dager (for eksempel på seksti og syttitallet) en klubb med enkelte syklister på nasjonalt (og dels nordisk) toppnivå. Som en konsekvens av dette var klubben på slutten av syttitallet avhengig av sponsing for å skaffe midler til denne elitesatsingen. Denne linjen ble forlatt tidlig på åttitallet, og klubben har etter dette i hovedsak vært en klubb for aktive mosjonister. Vi har fortsatt noen syklister som deltar som aktive, og noen få utøvere som deltar i norske og internasjonale konkurranser (bl.a. innen terrengsykling og triathlon). Enkelte av de dyktigste utøverne har fått litt økonomisk støtte fra klubben, men dette er knyttet til deres individuelle innsats og er ikke uttrykk for noen bevisst satsing på å skade et bredere miljø for toppidrett. Hovedargumentet mot en toppidrettssatsing har fram til nå vært at dette vil være svært ressurskrevende og at det vanskelig kan organiseres uten skadevirkninger for flertallet av medlemmene i en klubb der frivillig dugnadsinnsats er bærebjelken.

På spørsmålet i medlemsundersøkelsen om klubben bør legge forholdene bedre til rette for toppidrett, svarer 69 prosent nei og 31 prosent ja. Blant mennene er ja-prosenten 35, blant kvinnene bare 13. Toppidrettssatsing har størst oppslutning blant de som er under 30 år, der ønsker et flertall en slik prioritering. Blant de som er 40-59 år er derimot ja-prosent bare litt over 20 prosent. Og det er jo her vi finner de fleste som i dag har tillitsverv innen klubben.

Det sosiale miljøet i klubben

Hvor tilfreds er Rye-medlemmene med det sosiale miljøet i klubben? Av de som svarte oppgir 41 prosent at de er "meget tilfreds", 57 prosent er "ganske tilfreds", 1 prosent er "lite tilfreds" og 8 prosent har ikke besvart dette spørsmålet. Dette er selvsagt i hovedsak et positivt resultat, det eksisterer svært lite direkte misnøye, men samtidig er det et klart forbedringspotensiale.

På dette punktet er det også interessante forskjeller når vi ser svarene i forhold til ulike bakgrunnsvariabler. For å si det enkelt: Kvinnene er i noe større grad "meget tilfreds" med det sosiale miljøet enn mennene. De yngste (under 30 år) er i mindre grad "meget tilfreds" enn de over 30 år. Gifte/samboene er i større grad "meget tilfreds" med miljøet enn enslige og de som bor hjemme hos foreldrene. Det er i de minste gruppene (løping, ski, triathlon, aktiv sykkel) vi finner et flertall som er "meget tilfreds", mens denne andelen er relativt lav (27 prosent) blant de som oppgir at de er mest knyttet til turrittgruppa.

Dette handler selvsagt om mange samvirkende faktorer. Turrittgruppa er for eksempel langt større enn de andre, dvs. at miljøet er mindre oversiktlig og tett. Her er det også størst geografisk spredning mht. medlemskap, noe som gjør sosial kontakt vanskeligere. Det er generelt de middelaldrende i klubben som lettest finner flest treningskamerater på samme alderstrinn og med samme interesser. Løpegruppa er mest likestilt med hensyn til andel kvinner og menn, og er samtidig et miljø med en viss sosial kontakt (knyttet til arrangementer som Sentrumsløpet, Holmenkollstafetten og lignende) i tillegg til det idrettslige. Alt sånt påvirker selvsagt hva folk syns om miljøet,

Uansett er det klart at det må betraktes som en utfordring for klubben å styrke både det idrettslige og sosiale miljøet, en oppgave som det kommende året både bør drøftes av hovedstyret og de ulike gruppestyrene.

Hvordan gjøre Rye til en bedre idrettsklubb?

Det siste spørsmålet i undersøkelsen var om du har "ønsker/forslag til hvordan Rye kan bli en bedre idrettsklubb". Dette var altså et åpent spørsmål uten faste svaralternativer. 27 prosent av de som svarte kommenterte dette punktet. De konkrete forslagene til tiltak som er kommet inn er mange og ulike. Til dels er de også sprikende og motsetningsfylte, for eksempel med hensyn til forholdet mellom mosjons- og eliteidrett.

Samtlige kommentarer finnes i vedlegget, og vil senere bli vurdert av styrene på ulike nivåer. Her skal jeg bare trekke fram noe av det som nevnes. Det ene handler om tiltak som kan styrke det ungdomsarbeidet som er i gang innenfor sykling, både idrettslig og sosialt. Det andre er et forslag om en fadderordning (kontaktperson) for nye medlemmer i den første perioden. Det tredje er forslag om at vi i tilknytning til idrettsarrangementer legger vekt på muligheten til å ha sosial kontakt. Det fjerde er betydningen av å gi informasjon og ta bedre vare på folk som kommer for første gang til en fellestrening, spesielt gjelder dette sykkelmiljøet.

Undersøkelsen viser etter mitt syn at flertallet av medlemmene ønsker å bevare og utvikle Sportsklubben Rye med samme hovedprofil som i dag, dvs. at vi først og fremst skal være et tilbud til aktive mosjonister i Oslo-området. Det må samtidig være et mål å få en noe yngre aldersprofil, og en mindre mannsdominert kjønnssammensetning. Det dreier seg ikke bare om ungdomsarbeid, men også om å få flere yngre voksne medlemmer (for eksempel i aldersgruppa 20-34). Det viktigste rekrutteringsmiddelet vil fortsatt være at vi har treningstilbud, arrangementer, organiserte turer til idrettsstevner og sosiale sammenkomster som gir mange et allsidig tilbud. Men vi bør utvilsomt også vurdere informasjonstiltak som direkte er rettet inn på å verve nye medlemmer i ulike miljøer. Nettsidene kan brukes mer aktivt. Det samme kan, innenfor de økonomiske rammer vi har, annonser i spesielle blader (som Kondis) og en ny, informativ Rye-brosjyre til utdeling på stevner og via sportsbutikker.

Vedlegg: Svarene som kom inn på spørsmålene med åpent svaralternativ, dvs. med rom for personlige synspunkter og ønsker (ufiltrert og usensurert) er lagt ut her!